Årskonferanse Vettre 2017
NFFT - NORSK FORENING FOR FAMILIETERAPI
inviterer til:
ÅRSKONFERANSE / SEMINAR & GENERALFORSAMLING
9. og 10. februar 2017 - på Thon hotell Vettre i Asker
Familieterapi i en ny tid - kunsten å møtes
Årskonferansen er forhåndsgodkjent som 14 timers vedlikeholdsaktivitet av Norsk Psykologforening
Johan Sundelin
”Familieterapeutisk arbeid i en diagnostisk kontekst”
Sundelin er spesialist i klinisk psykologi, godkjent psykoterapeut, og psykoterapiveileder (godkjent av UHÄ/Universitets- og högskoleämbetet). Han har doktorert ved Lunds Universitet (1999), med avhandlingen: «Intensive Family Therapy – a context for hopes put into practice». Sundelin har 40 års erfaring fra Barne- og ungdomspsykiatri, som kliniker, lærer og veileder i familieterapi.
Johan Sundelin
Tor-Johan Ekeland
”Terapi i nyliberal kontekst – utfordringer for familieterapien”
Ekeland (f. 1949) er professor dr.philos. i sosialpsykologi ved Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda. Han har bistilling ved Høgskolen i Molde, og har tidligere arbeidet ved Universitetet i Bergen og Nordiska Halsevårdhøgskola (NHV) i Gøteborg.
Han har hatt flere forskningsprosjekter med relevans for familievern og psykisk helsevern, og har de siste årene vært spesielt opptatt av sammenhengene mellom strukturelle forhold, kunnskapssyn og praksis i dette feltet.
Tor-Johan Ekeland
Begge forelesere er velkjente innenfor familieterapifeltet.
De har begge skrevet og bidratt til flere fagbøker og har en rekke publikasjoner i ulike tidsskrifter bak seg, bl.a. i Fokus på familien.
Oversikt over workshop-holdere Vettre 2017
Torsdag 9. februar kl.14.00-16.00
VIKTIGHETEN AV FAMILIEFOKUS I RUSBEHANDLING
Klinikeren med mastergrad i familieterapi tar med seg forskeren med doktorgrad i emnet familiefokus i rusbehandling.
Utgangspunktet for workshopen ligger i et sentralt paradoks: selv om forskning viser at rusbehandling blir mest effektiv hvis familien involveres, så skjer det allikevel for sjelden i praksis. Vi vil reflektere over hva denne «tyngdekraften» mot individuelle intervensjoner og løsninger er, og hvordan den kan motvirkes i retning av familiefokus.
Som en respons til dette paradokset vil vi presentere Peter Adams sosialøkologiske modell om «addiction in a social world», og hvilke konsekvenser modellen har for praksis i rusfeltet. Modellen er basert på familieterapeutisk tradisjon med et spesielt siktemål om å forstå familier med rusproblemer og mobilisere en sosial diskurs. Workshopen vil bli sydd sammen av historier fra møter med familier, behandlere og ledere i rusbehandlingsfeltet. Vi håper workshopen kan bidra til en vitamininnsprøytning som fører til fortsatt kamp for familiefokuset, i tillegg til individfokuset.
Gunvor Grødem Aamodt, Klin.barnevernped/Master i Familieterapi, Rogaland A-senter
Anne Schanche Selbekk
FAMILIETERAPI PÅ SYKEHUSET – ER DET MULIG?
Vårt FAMILIETEAM tilbyr inntil 6 terapi- samtaler for foreldre eller med hele familien.
Vi er minst 2 familieterapeuter og fokuserer på samspill, følelser og kommunikasjon i en reflekterende prosess. Vi ønsker å bidra til håp og mestring i ofte svært vanskelige og kritiske situasjoner preget av somatisk sykdom hos barn eller ungdom.
Som behandlere befinner vi oss stadig i ulike roller som praktiske hjelpere, guider, sosialarbeidere, advokater og terapeuter.
Vi gjør også en utstrakt indirekte innsats i CL-team (Consultation- og liason) mellom de ulike nivå, enheter og grupper personell innen sykehus, nasjonalt, regionalt og lokalt helsevesen.
Vi bygger bru mellom medisinsk faglighet og en systemisk, ikke vitende holdning i familiesamtalene ved hjelp av eksistensiell psykoterapi, humanfaglighet og etikk.
Einar Egenæs, ledende klinisk sosionom, Barne- og ungdomsklinikken, Barneavdeling for nevrofag, Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus HF
«SAMARBEIDENDE PRAKSIS I TERAPI» - FLERE MULIGE MÅTER Å VÆRE I PROFESJONELL E SAMTALER OG MØTER PÅ.
Vi er en gruppe nettopp uteksaminerte studenter fra videreutdanningen kalt ”Samarbeidende praksis i terapi” ved VID i samarbeid med Harlene Anderson og Huston Galveston Institute.
Vi ønsker på ulike måter å formidle hvordan samskapning også kan se ut i praksis.Vi inviterer til en innledning med filosofiske betraktninger og deretter følger en eller flere sofasamtaler om et eller flere tema. Dersom vi lykkes med å invitere en tidligere hjelpesøkende person, ønsker vi å ha en samtale om hva en profesjonell samtale kan være, sett fra vedkommendes posisjon. Alternativt vil vi by på noen flere samskapingssituasjoner i samhandling med publikum. Vi håper at salen vil la seg berøre!
Det vi presenterer i samskapning med vårt publikum, vil være deler av et seminar vi holdt på Borge Hotel våren 2016.
Hva kan skje når vi gjør grundige forberedelser og samtidig åpner opp for det uplanlagte?
Hva kan skje når vi flytter oppmerksomheten til det ordløse som skjer inni oss selv og de andre?
Hva kan skje i en samtale når vi posisjonerer oss slik at mange stemmer får plass?
Hva kan skje når den profesjonelle er transparent i forhold til sin kunnskap?
Hva kan skje når den profesjonelle er transparent i forhold til sine egne erfaringer?
Marianne K Fredriksen, medlem i NFFT.
For studentene ved VID ”Samarbeidende praksis i terapi, kull 1, 2016
SAMLIVSTILTAK OG GODE VERKTØY FOR FORELDRE
Workshopen inneholder live-musikk og faglig påfyll om det å være par og foreldre, ispedd litt humor. Ideen er å gi par lyst til å jobbe med forholdet sitt og søke hjelp tidlig nok. Som en konsekvens av min masteroppgave «Forebygging for par, en umulig oppgave”, er dette edutainment-konseptet utviklet. Mine informanter visste ikke hvem de skulle spørre om hjelp når det butter litt i parforholdet. Ukebladenes 5 tips til et lykkelig samliv er mer nærliggende enn en service-samtale med en fagperson. Terskelen for å melde seg på et samlivskurs er høy; parene synes at kurset kan vente til den store krisa. Så hva skal egentlig til for at par benytter seg av forebyggingstiltak? Jeg intervjuet også de som kan påvirke tilbudene: sentrale aktører i offentlig forvaltning og politikk. Workshopen presenterer i ord og toner funn i masterprosjektet, og publikum inviteres til å nynne med, og bidra med egne innspill og refleksjoner. Foredrag/sang:
Lars-Ole Gjermundbo Familieterapeut, Senter for familie og samliv, Modum Bad
Tangenter: Stian Tveit
STEMMER FRÅ TERAPIROMMET – OM FORELDREERFARINGAR I MØTE MED EIT FAMILIETERAPEUTISK TEAM VED PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE
Det ligg føre heller lite forsking om korleis foreldre opplever familieterapeutiske tenester innanfor psykisk helsevern for barn og unge, som dette studiet undersøker. Opplevd kvalitet og brukarmedverknad for barn og foreldre skal vera styrande for tenesta. Det vart utført kvalitative forskingsintervju med foreldre i etterkant av at dei hadde erfart tenester frå familieteama ved to poliklinikkar. Eit funn tyder på redusert tilgjenge til tenesta grunna i negative erfaringar frå tidlegare helsehjelp, haldningar og normer til psykisk helsevern og manglande informasjon. Andre funn indikerer at foreldra har erfart eigarskap til behandlingsprosessen, inkludering av det tilviste barnet og søskena i ein familiekontekst, samt fremjing av dialog og handtering av kriser i sårbare livsfasar. Familieteama sin administrative, kommunikative og terapeutiske fleksibilitet i møte med foreldre som definerer ulike behov, syntes å fremje eit samsvar mellom intensjon og praksis, slik Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (2008) legg til grunn. Studiets relevans og legitimitet er knytt til kvalitetssikring av familieterapeutiske tenester innan psykisk helsevern for barn og unge ved å styrke det erfaringsbaserte kunnskapsgrunnlaget. Familieterapi kan, i eit landskap som tiltakande finn løysingar gjennom diagnostisk språkføring og på førehand definerte pakkeløysingar, synes som kontrær til utviklinga i feltet – og samtidig i samsvar med retningslinjer.
Svein Dag Svendsen, Familieterapeut, Klinikk for barn og unge, Helse Møre og Romsdal HF
Elen Silseth Tømmerbakk, familieterapeut, bup Volda
Fredag 10. februar kl.09.00-11.30
SAMTALER MED SEG SELV I MØTE MED DEN ANDRE.
De fleste familieterapeuter kjenner begrepet “den indre dialog”. Men hva er egentlig den indre dialog og hvordan kan denne brukes av terapeuter i terapirommet? Hvordan tenker familieterapifeltet om terapeutens person og rolle i terapirommet i dag? Dette var utgangspunktet for en kvalitativ forskningsstudie som skal presenteres på denne workshopen. Studien støtter tidligere forskning på betydningen av den indre dialog for å ta valg om veien videre i terapirommet. Studien bekrefter også betydningen av terapeutens egne verdier og erfaringer for terapien. Et tredje og overraskende funn er familieterapeuters forhold til egne emosjoner i terapirommet. Alle tre funnene blir presentert og drøftet i lys av teori (Tom Andersen, Peter Rober, Per Jensen, Paulo Bertrando).
Studien har implikasjoner for praksisveiledning både under utdanning av familieterapeuter, og etter endt utdanning. En måte å drive studentveiledning eller kollegaveiledning med fokus på terapeutens egen person i møte med klinisk praksis skal utforskes sammen med deltakerne på workshopen.
April Holten, Pedagog, Diakon og Familieterapeut med master i familieterapi og systemisk praksis
Homansbyen familievernkontor, Oslo og Samtalerommet, Hamar (privat praksis)
FLERFAMILIEGRUPPE FOR BARN MED KOMPLEKSE TRAUMER – ARBEIDSMETODE, TEORETISK BAKGRUNN OG OPPLEVD NYTTEVERDI FOR FORESATTE OG BARNA
En praktisk og teoretisk workshop hvor vi vil dele våre erfaringer fra pilotprosjektet:
« Flerfamiliegruppe for barn med komplekse traumer med et integrert EFFT perspektiv».
Behandlingstilbudet er faseorientert og totalt 12 samlinger i tillegg to hele dager med kun foresatte.
Vi har hentet inspirasjon fra både «Flerfamiliegruppe for barn utsatt for vold» utarbeidet av Heine Steinkopf og emosjonsfokusert foreldreterapi (EFFT).
I workshopen ønsker vi å presentere arbeidsformen, den teoretiske bakgrunnen og evalueringer vi har gjort oss underveis. Vi vil også si noe om tilbakemeldingssystem (STIC) og symptomkartlegging benyttet i prosessen.
Presentasjonen vil bli bygd opp rundt de ulike fasene samlingene inneholder. Vi håper at deltakerne gjennom dette vil få inspirasjon og litt egen erfaring fra slik gruppevirksomhet.
Hilde Gunn Jensen – Familieterapeut
Linda Severinsen - Psykolog
Rune Zahl-Olsen – Familieterapeut og Forsker
Familieteamet, ABUP Kristiansand
HOLD MEG, SLIPP MEG – SAMTALER FOR SAMHØRIGHET. ET KURS FOR TENÅRINGSFAMIILIER
«Hold meg- slipp meg» er et nytt kurstilbud for tenårings-familier over 3-4 kvelder, basert på ideen om at trygg tilknytning mellom familiemedlemmer alltid er mulig, også gjennom de stormfulle tenåringsårene.
Kurset inngår i Nesodden kommunes forebyggende arbeid for å hjelpe familier beskytte eller reparere forholdet til tenåringene sine. Dette er en ny utvikling innen Emosjons-fokusert familieterapi, som bygger på EFT og «Hold meg» kurs konseptet skapt av Sue Johnson. Opplegget baserer seg ellers på nyere kunnskap om endringer i ungdoms-hjernen, som kaster lys over mye av adferden tenåringsforeldre ofte må forholde seg til – for eks, risiko-taking, mistrivsel på skolen, humørsvingninger, kjedsomhet og avisning.
Presentasjonen blir en orientering om tankene bak, prosessen og de foreløpige resultatene vi har oppnådd. BUFDIR støtter prosjektet og det er planlagt å gjøre kursmaterialet tilgjengelig for allmenheten i Norge i løpet av 2017.
Chris Knill: cand.ped.spec, certifisert EFT therapeut, Psykisk helsetjeneste for barn og unge, Nesodden
Silvia Thorud: psykolog, barnevernet, Nesodden
HVORDAN DRIVE FAMILIETERAPI I MOTVIND? EN WORKSHOP OM Å JOBBE FAMILIETERAPEUTISK I ET INDIVIDORIENTERT SYSTEM.
I tverrfaglig spesialisert rusbehandling er det enkeltindividet som henvises til behandling for sitt avhengighetsproblem. Det kreves individuell kartlegging og diagnostisering som grunnlag for å lage behandlingsplan for pasienten. Er det mulig å drive god familieterapi innenfor dette systemet?
På Blå Kors Poliklinikk i Oslo har familieterapi vært en del av behandlingstilbudet i en årrekke. Til tross for at familieteamet på klinikken har bestått av skolerte og engasjerte familieterapeuter og det har vært velvilje fra ledelsen, har arbeidet foregått i motvind. Det har vært vanskelig å rekruttere familier blant pasientgruppen vår, og det har vært vanskelig å få til lengre behandlingsløp.
Nå jobber familieteamet med hvordan vi kan møte hindringer i systemet vårt. Problemstillinger vi jobber med er:
Hva skal være målsettingen for familieterapi i vår kontekst?
Hvordan kommunisere med kollegaer om familieteamets arbeid?
Hvordan etablere et relasjons- og kontekstuelt perspektiv sammen med pasienten fra oppstart av behandlingskontakten?
Hvordan senke terskelen for at familiemedlemmer skal komme til familiesamtaler?
Hvordan tilrettelegge for at pasientens familiemedlemmer skal se seg selv som like viktige parter som pasienten i familiesamtalene?
Vi ser oppmuntrende tegn på at noe er i endring: Teamet får flere familier henvist enn tidligere, og vi har lengre behandlingsløp. Samtidig er det en seig prosess å gjøre endringer i et system vi selv så til de grader er del av.
I denne workshopen ønsker vi å beskrive og eksemplifisere hvilke grep vi har gjort og hvordan vi jobber nå. Vi vil også beskrive prosessen med utviklingsarbeidet i familieteamet så langt. Målet vårt er todelt: vi ønsker å få innspill som vi kan bruke i vårt videre utviklingsarbeid, og vi håper å bidra med et perspektiv som kan være nyttige for andre som jobber innenfor en tilsvarende kontekst.
Randi Skjerve, Psykologspesialist, med flere fra familieteamet på Blå Kors Poliklinikk, Oslo
FAMILIERÅD
BUFDIR igangsatte i 2013 et pilotprosjekt hvor metoden Familieråd skulle utprøves som arbeidsmetode i høykonfliktsaker. Fire forskjellige kontorer ble plukket ut til å være med i prosjektet. Etter endt prosjektperiode fikk Diakonhjemmets høyskole ved Institutt for sosialt arbeid og familieterapi å evaluere prosjektet. Evalueringen ble gjennomført som en intervjuundersøkelse av brukere og profesjonelle.
I workshopen vil det bli formidlet hovedprinsippet ved Familieråd som arbeidsmetode, evalueringsdesignet og resultatene av evalueringen. En av hovedmålene med prosjektet og også fokus i evalueringen var om Familieråd er en måte å arbeide på som øker barn og ungdoms muligheter for deltakelse og medvirkning. Dette vil bli spesielt vektlagt i workshoppen.
Astrid Flackè, Inger Lise Nygård, Halvor de Flon
Alle er høyskolelektorer ved VID vitenskapelige høyskole (tidligere Diakonhjemmet)
