En av grunnleggerne av NFFT (Norsk forening for familieterapi) har gått ut av tiden.
Pål var virkelig en av foreningens sentrale veteraner. Aktiv, blid og til stede på meste av det som skjedde. Han ble ofte betegnet som foreningens far – og altmuligmann, noe han likte godt.
Pål var lege, spesialist i psykiatri og har arbeidet innen psykiatrien i en årrekke. Etter legeutdannelse i Bergen og psykiatrisk spesialistutdanning i Norge og USA, har han hatt sitt virke ved bl.a. Oslo Hospital som adm. overlege frem til 1990. Han har vært overlege, praktiserende spesialist, universitetsansatt og sakkyndig i en rekke rettssaker i straffe- og sivilrett. I flere år var han også tilknyttet Østensjø familiekontor.
Pål har også skrevet en lang rekke artikler om ulike psykiatriske emner og flere bøker. Bl. a. Alltid nye muligheter - om kommunikasjon og mellommenneskelig forståelse (2001) og Psykosens verden (2004).
Han har, som kjent, vært en sentral deltager i oppbygningen og driften av Norsk Forening for familieterapi, der han har lagt ned et enormt arbeid, både som medlems- og regnskaps-ansvarlig (daglig leder) i en årrekke. Han gikk ut av disse vervene året før han fylte 70 år. Dette ble behørig markert på NFFTs årskonferanse på Vettre i 2012 hvor han ble utnevnt til æresmedlem. Den eneste som til da hadde oppnådd denne anerkjennelsen i tillegg til mangeårig leder av foreningen psykolog Kirsti R. Haaland.
I Metaforumredaksjonen fortsatte han i noen år til. Han overtok ansvaret for bladet sammen med Kari Yvonne Kjølås i 1994 – og har vært sentral i å videreutvikle både bladet og redaksjonen. De siste årene også sammen med Hilde Ingebrigtsen.
Pål var aktiv på flere områder. I flere år, på 80-90-tallet, hadde han en fast spalte i Dagbladet ("Du og livet ditt") og var også en tid medarbeider i P4s program "Kjærlighet uten grenser” med Siv Stubsveen.
Sammen med barnepsykiater Cecilie Jávo, var han fra 2015 sentral i å bygge opp en barne- og ungdomspsykiatrisk helsetjeneste i Nepal med både poliklinikk og avdeling i Kathmandu.
Han arbeidet også i flere år som overlege i Karasjok ved SANKS – samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern og rus, og ble godt integrert i det samiske miljøet gjennom sitt engasjement, sin humor og sitt gode humør.
En av hans store interesser utenom faget var i mange år islandshester – og han eide sin egen. Noe som mest var til glede, men som også endte med knall og fall et par ganger.
Tidligere NFFT-styremedlemmer har mange gode minner fra samlinger i den hyggelige leiligheten hans i toppetasjen av en bygård på Grünerløkka - der han bodde i mange år før han ble syk. Han hadde også sin private praksis tilknyttet boligen.
Pål fikk et par mindre hjerneslag for noen få år siden og flyttet etter hvert til en omsorgsleilighet under Sofienberghjemmet. Etter en forverring ble han flyttet til St. Hanshaugen omsorgssenter der han bodde den siste tiden av livet.
Pål var også et engasjert familiemenneske. Fra to ekteskap har han 4 barn; 3 sønner, Øystein, Geir og Bjarne og datteren Line – samt flere barnebarn og et oldebarn. I tillegg fikk han etter hvert en ekstra «bonus»-familie gjennom sitt forhold til Cecilie, i Karasjok.
Pål vil bli savnet av mange. Tanker og kondolanser går til de nærmeste.
Takk for gode minner og hvil i fred kjære venn.
På vegne av NFFT og Metaforum. Kari Yvonne Kjølås
